Singing in the rain
I dag ble jeg spurt om jeg hadde lyst å se den nye musicalen på Folketeateret i Oslo, og som den musical/teater entusiasten jeg er takket jeg ja, for meg var dette en musical jeg kun har sett engang før, og den eneste sangen jeg i det hele tatt husker er den klassiske singing in the rain scenen, jeg har av en eller annen grunn, fått det for meg at jeg overhodet ikke liker denne musicalen, hvorfor vites ikke, og når jeg fikk vite at det var Atle Pedersen og Stian Blipp som skulle spille de to herrene, ble jeg litt sånn, eehh okay kan det bli noe bra da ?!?
Og nei det ble det ikke, det ble Fantastisk, jeg må si at til dags dato er dette det beste jeg noen gang har sett på en norsk scene, alt fra kulissene, som tok pusten fra meg, til kostymene, som var fabelaktige, dansingen, sangene, humoren , alt var taimet til det perfekte, det fantes overhodet ikke ett nummer som var kjedelig eller fikk tankene mine til å vandre andre steder, mye også takket være lyden som var så perfekt at man fikk med seg hvert eneste ord av det som både ble sagt og sunget, jeg har sett alle musicaler som har blitt satt opp på Folketeateret og jeg må innrømme at denne var den jeg hadde minst forventninger til, men som hittil har vært den beste, hvordan de skal klare å overgå denne, det kan ikke jeg skjønne !
Ikke bare var hovedrolleinnehaverne helt ut av en annen verden, men jeg må og trekke frem *tjeneren* til Lina Lamont, som spilte så bra at , han nok vil bli husket av mange, han viste at man trenger ikke være stjernen i showet for å stjele showet !
Jeg gikk fra forestillingen med tanken om at jeg ville se mer, og det er alltid en bra ting etter min oppfatning, mer dans, mer humor, mer synging, mer, mer, mer ..
Dette er en fest forestilling fra begynnelse til slutt, og uansett om man er glad i musicaler eller ikke er dette en man Må få med seg, man kan ikke annet enn å komme i godt humor, uansett hvordan dagen ellers har vært, nå er ikke jeg en teaterkritikker, men jeg kan ikke skjønne annet enn at denne burde få en 6’r, det
Ødelagt ?
Når man oppdager at en man har stolt på , elsket, beskyttet, stått opp for, tatt vare på, igrunnen ikke annet enn å behandle med all respekt og kjærlighet her i verden, kun har brukt deg, det er ingen god følelse å ha i kroppen, den gjør så vondt at det nesten er umulig å beskrive, har hele vennskapet/kjærlighetsforholdet da bare vært en løgn ? Akkurat nå føler jeg meg så ekstremt dum, mens det igrunnen er den andre personen som burde sitte der og rett og slett virkelig , virkelig skamme seg over måten personen har behandlet meg.
Det sies at det er ikke hva du sier som betyr noe, men hva du viser og gjør, og det er vel sant, men jeg er en ganske , jeg vil ikke si naiv jente, men jeg liker å tro på det gode i menneske, at de skal behandle meg slik jeg behandler dem, men gang på gang får jeg bevis på det motsatte, men lærer jeg, neida, jeg gjør de samme feilene gang på gang på gang, og da kan man jo ikke skylde på andre heller, man må heller gå inn i seg selv og se hva man kan rette på når det kommer til en selv.
Min største feil , er at jeg ikke tror at folk kan være slemme eller drittsekker mot meg fordi jeg dypt der inne vet at jeg fortjener mer enn som så , og jeg er så redd for å såre virke som en drittsekk mot andre, at jeg lar de overkjøre meg istedenfor, hva sier det om meg liksom , herregud, hadde en venninne/kompis fortalt meg det jeg forteller meg selv og nå vet, så hadde jeg jo sagt .
Løp å se deg aldri tilbake, den personen bruker deg bare, og bruker dine følelser for h*n og det er ikke greit i det hele tattt !
Hvorfor kan jeg ikke være like snill mot meg selv ?
Er jeg faktisk så ødelagt at jeg ikke tror jeg fortjener å bli likt / elsket for den jeg er ?
Meget mulig !
Smerten
Jeg skulle ønske jeg hadde en annen mulighet å ta vekk smerten,
dette er ikke det jeg vil, men det er det eneste jeg kjenner
det eneste jeg kan,
røde elver som som renner, tro meg jeg trenger ikke din oppmerksomhet
min følgesvenn tar seg av den biten
alt jeg trenger er meg og han, og han kan !
Jeg puster istedenfor å kveles av sorgens tunge sår,
jeg trenger ikke tenke på ungdomens vår,
jeg vil bare forsvinne i det store intet………
chaos and order 